A European Informational Website
learn more
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon mellom personer. Mer presist kan vi si at kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon(sender) overfører en type informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon(mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet
I praksis er kommunikasjonsprosess mer en toveisprosess enn en enveisprosess, hvor det foregår gjensidige tilbakemeldinger og gjensidige tolkninger i et sosialt samspill.
Innkoding handler om hva en person har til hensikt å formidle til en annen person. Det kan være en idè eller tanke en har om for eksempel organisasjonens produkter. Dernest velger senderen en kanal han ønsker å sende budskapet igjennom og velger om det skal foregå skriftlig eller muntlig. (Kaufmann & Kaufmann, 2003:287-288)
Dette er den konkrete formidlingsveien for budskapet. Samme hvilken formidlingsvei en bruker vil målet som regel være å sende det innkodede budskapet så nøyaktig så mulig til den som skal motta det. Men slik er det ikke alltid. Et eksempel finner vi hos kunstnere der målet kan være å sende budskap som tvetydig kommunikasjon der publikum aktivt må tolke budskapet selv. Også ledere kan også bruke en slik tvetydig kommunikasjon for at medarbeiderne selv skal gjøre seg opp en mening.( Kaufmann & Kaufmann, 2003:288)
Avkoding er mottakeres måte å oppfatte budskapet til sin egen forståelse. I denne prosessen vil det være fare for feiloppfatning av senderens mening. Avkodingsprosessen består av flere delprosesser:
Tilbakemelding er viktig i en toveisprosess. Her kan mottaker overføre et nytt budskap til den opprinnelige senderen. Denne prosessen gjør det mulig for den opprinnelige senderen til å korrigere feiloppfatning. Budskapet sendes frem og tilbake til en får en felles forståelse om hva det dreier seg om.
I en kommunikasjonsprosess kan det være ulike forhold som kan være med på å forstyrre formidlingen av budskapet. Dette kalles for støy. Det kan være støy/bråk i bokstavelig forstand eller det kan være språkforskjeller, svikt i konsentrasjonsevne, at flere personer snakker samtidig og at en er stresset. (Kaufmann & Kaufmann, 2003: 288)<br />
Generelt er det vanlig å skille mellom verbal og nonverbal kommunikasjon, de har sine ulike fortrinn og svakheter:
Verbal kommunikasjon er det skrevne og det muntlige ordet. I organisasjoner og i privatlivet er vi avhengig av språklige uttrykksformer. Språket er et sentralt element ved menneskelig natur og atferd. I den verbale kommunikasjonen kan vi skille mellom toveis og enveiskommunikasjon. Toveis kommunikasjon kan være en god måte å overføre et budskap på, spesielt i tvetydige saker av ikke rutinemessig karakter. Situasjonen er personlig, den til veiebringer mye informasjon og gir mulighet for rask tilbakemelding mellom partene. En kan også være personlig dersom det er ønskelig eller påkrevd. (Kaufmann & Kaufmann, 2003:288-289)
Enveiskommunikasjon kan også være svært effektiv med hensyn til at de når fram til mange på en og samme tid. Skriftlig kommunikasjonsmateriell anses for å være en god informasjonskanal selv om toveiskommunikasjon kan være en mer nøyaktig og foretrukken form. En enveiskommunikasjon kan passe best ved rutinemessige karakter og til en større gruppe mottakere. (Kaufmann & Kaufmann, 2003: 289)
Talespråket vårt kan være dårlig egnet til å kommunisere viktige sider ved den menneskelige eksistens, for eksempel følelser. Non – verbale tegn kan være mye mer effektive ved en viktig side som formidling av følelser. Slike non- verbale tegn er større grad enn verbalspråket bærere av budskapets emosjonelle innhold. Nonverbal atferd kan enten klargjøre eller forstyrre meningen i den verbale kommunikasjonen. Samtidig som en får mer informasjon, som er positivt i seg selv, for en også større inforasjonsmengde som skal tolkes. Dette kan komplisere prosessen. (Grenness, 1999:169)
Bourgoon klassifiserer den non- verbale kommunikasjonen som vi delvis kan manipulere og dermed bruke intensjonelt i følgende kategorier:
De viktigste funksjonene til nonverbal kommunikasjon er (Grenness, 1999:175-176):
Det verbale språket og nonverbal kommunikasjon utvikler seg parallelt. De er separate kommunikasjonsformer men er også innvevd i hverandre. (Grenness, 1999:169)
Mestring av non- verbal kommunikasjon er like viktig for kommunikativ kompetanse som mestring av det verbale språket. Mange aspekter av det non verbale har en universell gyldighet og ofte vil disse nonverbale signalene overstyrer verbale tegn. (Grenness, 1999:169)
Kategori:Samfunn